Hvorfor er denne forskning blitt akseptert av uavhengige forskere?

Idéen om vitenskapelige undersøkelser på fredsskapende grupper - et begrep som må sies å transcendere det dominerende materialistiske paradigme i moderne vitenskap,  må nærmest gå spissrotgang mellom ytterst skeptiske vitenskapsfolk.

For de som ikke kjenner prosedyrene for vitenskapelig forskning skal vi gjøre oppmerksom på at publisering av en vitenskapelig undersøkelse betyr mye mer enn trykking og distribusjon. De fleste vitenskapelige tidsskrifter blir bedømt, dvs. fremstående eksperter på området (dommere) bedømmer alle innsendte undersøkelser. Når en teori er ny eller spesielt kontroversiell vil dommerne gjennomgå undersøkelsene enda strengere. Det at en undersøkelse aksepteres til utgivelse indikerer at undersøkelsen er bedømt til å være av profesjonell kvalitet og at den er verdig til å bli presenteret for oppmerksomheten fra det bredere selskap av akademiske eksperter.

Inntil nå er fredsskapende grupper blitt grundig testet i mer enn 50 demonstrasjonsprosjekter og de fleste av disse er blitt dekket i 23 akademiske publiserende vitenskapelige undersøkelser. Her følger noen av årsakene til at forskning på et så spesielt emne har oppnådd så stor aksept:

De samme resultater igjen og igjen: Jo oftere en teori er blitt testet, desto mer tillit vil vitenskapsfolk tillegge resultatene. Nesten all publisert forskning på de fredsskapende grupper beskriver enten et antall atskilte grupper i en undersøkelse (gjentakelse), eller én gruppe hvor antallet av deltakere minskes eller økes mange ganger (de facto gjentakelse).

Sterke sammenhenger (korrelasjoner): Vitenskapsfolk aksepterer at røyking forårsaker kreft fordi gjentatte forsøk har vist en sterk korrelasjon mellom røyking og forekomsten av kreft. På samme måte er undersøkelsene på de fredsskapende grupper blitt akseptert til utgivelse fordi de viser en sterk sammenheng mellom den fredsskapende gruppe og minsket kriminalitet, krig og terrorisme.

Analyse av tidsrekkefølge ("leadlag" analyse): I undersøkelser hvor deltakerantallet i den fredsskapende gruppe varierte med tiden er det ofte mulig å finne årsakssammenhengene direkte ved anvendelse av den såkalte analyse av tidsrekkefølgen (leadlag analyse). Slike analyser viser nemlig hva som endrer seg først: deltakerantallet i den fredsskapende gruppe eller volden i samfunnet (kriminalitet, krig osv.). I alle undersøkelser hvor det har vært mulig å anvende denne analyseform har det alltid vist seg at deltakerantallet endret seg først og endringen i samfunnet fulgte hurtig etter. Dette indikerer meget sterkt at den fredsskapende gruppe er årsaken til endringene i samfunnet og dette har vært en helt avgjørende faktor i forbindelse med publisering av de viktigste undersøkelser.

Utelukkelse av andre mulige årsaker eller forklaringer: For å virke overbevisende er det helt avgjørende at undersøkelsen er i stand til at utelukke alternative mulige forklaringer på resultatet av undersøkelsen. Ettersom f.eks. voldelig kriminalitet typisk økes når dag temperaturen økes så må forskerne ta disse temperaturforandringer med i deres analyser. I disse undersøkelser har forskerne meget nøye demonstrert at alternative mulige forklaringer - som været, regelmessige ukentlige eller månedlige forandringer i politiets patruljering osv. - ikke kan medvirke til å forklare undersøkelsenes resultater.

Undersøkelsene kan lett gjentas (anvendelse av åpne, offentlig tilgjengelige data): Et av de mest overbevisende aspekter av denne forskning er den åpne og offentlige tilgjengelighet omkring de data som har dannet grunnlag for bevisene. Den meste sosiologiske forskning er basert på privat innsamlede data, som andre vitenskapsfolk må akseptere og tro på. Forskningen på de fredsskapende grupper er derimot dobbelt offentlig:

1. Datoene og deltakerantallet på de fleste fredsskapende grupper er tilgjengelige i samtidige avisartikler.

2. Statistikker på vold i samfunnet, inklusiv kriminalitet, ulykker, krig og terrorisme osv. er tilgengelige for enhver forsker med adgang til offentlige opptegnelser.

Denne offentlighet omkring data og beviser betyr at en hvilken som helst undersøkelse kan gjentas av andre forskere - dette er en sterk sikkerhetsfaktor i forhold til vitenskapelig presisjon.

Tidsserieanalyse: Tidsserieanalyse hjelper forskerne med å frembringe et klart bilde av et ellers forvirrende og komplekst bilde av samfunnsmessige situasjoner. Med denne matematiske redskap kan de se på den foregående tidsutvikling omkring f.eks. kriminalitet og på den bakgrunn kan de skape en matematisk modell som tar alle systematiske sykluser og tendenser i dataene i betraktning. I en slik modell vil den nesten uendelige mengde av forskjellige innflytelser i samfunnet (de fleste av dem meget små) utelukke hverandre og modellen vil således kun avspeile de markante innflytelser (som f.eks. helger og været) som er i stand til at forårsake en målbar endring i kriminaliteten. Videre er det også slik at hvis kriminaliteten beveger seg opp og ned i en månedlig syklus (og årsaken er ukjent) så vil den månedlige syklus stadig bli reflektert i dataene og i tidsseriemodellen. Modellen kan derfor generere forutsigelser om den umiddelbare fremtid omkring kriminalitet - når kun de øyeblikkelige årsaksfaktorer (kjente som ukjente) er i funksjon. Hvis kriminaliteten plutselig faller til et lavere nivå enn forutsigelsen er det ikke overbevisende å tale om forutgående årsaker, ettersom bevisene indikerer en markant ny årsaksinnflytelse.